Norska lånord från engelskan

Hem / Juridik, Samhälle & Myndigheter / Norska lånord från engelskan

LNU / Cappelen Akademisk 2000.

Relaterte artiklar

 

På godt norsk – norske avløserord for engelske ord


Fant du det du lette etter?

Oversettelseslån fra engelsk

Ja, nedenfor finner du noen lister som vi kommer til å utvide. tilbake i 1968: i 1968

trenge å (need to)
norsk: må, er nødt til
i konstaterende setninger, f.eks.: jeg trenger å gjøre det: jeg er nødt til å gjøre det
På norsk bruker vi tradisjonelt trenge i nektende setninger som du trenger ikke å gjøre det.

Et mulig eksempel på indirekte påvirkning er talentfull ‘dyktig, begavet, evnerik’ (jf.

norska lånord från engelskan

a hater: «en hater» /en heiter/: en som misliker, hater, rakker ned på noe/noen)

hoppe til konklusjoner (jump to conclusions)
norsk: trekke forhastede slutninger, være for snar til å dømme

hva skjer med at (what’s up with …)
norsk: hvorfor

hvem er (den og den) til å …? (who am I to, who are you to …?)
norsk: med hvilken rett (gjør den og den det og det), hvordan kan (den og den …)

i person (in person)
norsk: selv, sjøl, personlig, i egen person; (om oppmøte:) fysisk

i prosess av, i prosess med (in process of), f.eks.

Vi kan også si f.eks. mars 2015. 

Kvifor?

Når utanlandske ord får norsk skrivemåte, blir det lettare for språkbrukarane å skrive orda. Nyere eksempler på nyttige lån (fra engelsk) er kringkasting og kroppsbygging for broadcasting og body building – og ikke minst årets ord 2022: krympflasjon (shrinkflation).

For eksempel er ordene tett(jf. Andre eksempler:

alarm (alarm) spesifikt om vekkerklokke eller vekkerklokkefunksjonen

kutte (cut)
norsk: skjære, hogge o.a (kutte ned trær hogge trær)

i møtet (in the meeting) om formelle møter
norsk: på møtet eller i møtet, men tradisjonelt mest i de fleste uttrykk

majoriteten av (the majority of)
norsk: flertallet av, de fleste av, storparten av

misledende (misleading)
norsk: villedende, misvisende

overkomme (overcome)
norsk: komme (seg) over; overvinne, beseire og motstå; få bukt med, rå med

per se (per se, som i latin)
norsk: i og for seg, i seg selv

pleie å (use to)
på norsk før helst om vaner og hendelser: pleide å gjøre (f.eks.

Når vi lagar norske avløysarord for anglo-amerikanske ord, tek vi i bruk vår eiga skaparevne i staden for blindt å ta imot det som kjem frå eit anna språk og ein annan kultur.

Historikk

Då Norsk språkråd tok opp skrivemåten av importord i 1990-åra, bad Kulturdepartementet om ei fagleg utgreiing om norsk skrivemåte av innlånte ord. Under hvert ord står mer tradisjonelle norske uttrykk for det samme.

ennå, fremdeles) overrepresentert i oversettelser fra dansk.

Siden det er såpass vanskelig å identifisere frekvenslån, har vi ikke laget noen lengre liste over slike.

Kan ikke betydningslån og fraselån være bra?

Jo visst! Her er ei liste over gode norske avløysarar.

  • Norvagisering. Vi kan tilpasse skrivemåten til norsk.

    Det kalles fraselån. språk; men merk at å plukke opp gloser o.l. Utgreiinga «Lånte fjører eller bunad? Kopier denne teksten og lim han inn i litteraturlista di: Nordbø, Børge: lånord i Store norske leksikon på snl.no. de neste årene/åra

    over (over) i f.eks.

    Det er en side av det fenomenet som før gjerne ble kalt anglonorsk.

    Vi oversetter ikke bare enkeltord på denne måten, men også flerordsuttrykk.

    Når vi snakker om lånord, tenker vi gjerne på hele gloser fra andre språk, som truck og fan. Her er både form (uttale, skriftbilde) og innhold importert i nyere tid.

    Mange ord har så å si est ut fra spesielle fagområder med støtte i engelsk. Samtidig er de vellykkede truet av de suksessfulle.

    Merk at frekvenslån også florerer i oversettelse fra våre nærmeste nabospråk. Det samme gjelder grensa mot gjenoppliving av eldre hjemlige betydninger. i en historie); (om (smaks)tilsetning:) f.eks.

    Ei utvida utgåve av utgreiinga kom i bokform:

    Sandøy, Helge: Lånte fjører eller bunad?